Human rights seminar

To be able to identify human rights violations, you have to have knowledge about what the human rights are. Bergen ICY were lucky to get Tanja Clifford from Amnesty International to come and hold a seminar about human rights. She introduced us to Amnesty International's work and told us some stories about persons whose rights have been severly violated. She also organized some workshops for the participants at the seminar, with the aim to learn about the difficoulties of debate, and to identify situations of human rights violations.

Among the participants were both persons from inside and outside the YMCA/YWCA (KFUK-KFUM), longtime ICYers, and hopefully some new.

Tanja Clifford was very happy to recieve an "olive tree" as a thanks, and we're hoping to work with the Amnesty International again!

For those who were there, and those who missed out.. Give us tips about what you want to learn about next!

Hvordan bør kristne forholde seg til konflikten i Midtøstenkonflikten?

Jeg har alltid lurt på hvorfor kristne så ensidig kan støtte Israel i denne vanskelige konflikten. Teologisk har jeg ikke hadde noe å svare, når de har sagt at "I Bibelen står det jo at Israel har retten til dette landet". Nå veit jeg litt mer om hva jeg kan svare..

Magnhild, Einar og jeg (Agnete) deltok i dag på et særdeles interessant seminar i regi av Sabeels venner. Seminaret fant sted på Norsk Lærerakademi, og innlederne var Naim Ateek, leder av Saabel i Jerusalem, Morten Rasmussen, styreleder i Med Israel for Fred (MIFF) og Halvor Nordhaug, biskopen i Bjørgvin.

Naim Ateek var først ute, og la fram sin teologiske tolkning av folkegrupper og deres forhold til eller løfte om land. Fordi min teologiske forstand ikke strekker veldig langt, skal jeg ikke prøve å gjengi hans teologiske ressonement, men noen av hans sluttord var:
"We as Christians need commitment to justice and the truth."
"We as Christians must resist the wrong, unjust and evil."
"Love means loving the other, but also challenging the other."

Neste mann ut var styreleder i MIFF. Vi hadde håpa litt action her, men Rasmussen valgte å snakke om et litt mindre kontroversielt tema, flyktningesituasjonen. MIFF er en ikkereligiøs organisasjon, så det ga ikke riktig type motvekt til Naim Ateek. Temaet er viktig nok, men det ga inget svar på problemstillinga.

Selveste biskopen hadde tatt seg tid til å komme. Med biskophatten på (fra et biskopperspektiv), snakket han om det utrolig spennende temaet, jødenes rett til landet Israel. Slik jeg forstod det, sa han at det ikke står noe i Bibelen som tilsier at landløftet fortsatt gjelder I DAG. Biskopens konklusjon var: "Vi må forholde oss til denne konflikten som med alle andre konflikter. VI må forholde oss til menneskerettighetene og folkeretten."

Det ble et uhyre spennende seminar, med stor engasjement fra forsamlinga i salen, der vi tre var med på å dra ned alderssnittet drastisk. NLA-studenter: Hvor var dere??

Biskopen foreslo et nytt seminar, hvor han ville møte noen som fra et teologisk synspunkt mener jødene fortsatt HAR en enerett til landet Israel. Jeg kommer!

Høstens ICY-program!

I høst blir det mange muligheter for å lære om forskjellige temaer som vi kan relatere til vårt arbeid. Amnesty har sagt de vil komme og skolere oss i menneskerettigherer. Vi utfordrer Norsk Folkehjelp på å lære oss om boikott som politisk virkemiddel. Vi satser også på sosiale filmkvelder hvor vi ser gode filmer om et interessant tema og diskuterer etterpå.

Ikke minst har vi et mål om å jobbe videre med underskriftskampanjen vår!

Dette er det planlagte programmet for høsten: (programmet kan bli forandra underveis)

20.-30. august Utveksling

10. september Åpningsmøte; foredrag om reisa, bli kjent, brainstorm på film

17. september Evaluering av utvekslingsprosjekt

24. september Høstens prosjekter; ICWeekend og underskriftskampanje

Uke 40 Filmkveld med diskusjon

8. oktober Tema: menneskerettigheter. Amnesty kommer.

22. oktober Tema: boikott – invitere fra Norsk folkehjelp
Diskusjon rundt boikott.

Uke 44 Filmkveld med diskusjon

5. november Prosjektarbeid

19. november Prosjektarbeid

3. eller 10. desember Juleavslutning


Vi reiser også på høsttur hvis det er interesse for det!

Prayer for peace

Today we attended the student mass in Johanneskirken. This mass is every Wednesday at 11.30. and lasts for half an hour with lunch after.

We participated with a prayer, both in Arabic and in Norwegian. Bashir and Issa also contributed with an Arabic church song and another song about the life of the Palestinians.

After the mass, we had lunch with some of the students that were there and the university priests.



Pray with us:

Dear Lord!

We ask you for the people who are joinig the service here today to give them joy and good health. We want to pray that they will have peace of mind in the coming school semester, and find time for reflection in between the studies.

We ask you also to help all the people in the world. Help the people who are sick, poor, homeless, and who are lacking safety, to give them the strength to keep hope alive. We ask you to give patience to those people who are working to make the earth a better place to live for all people.

We especcially today ask to spread the seeds of peace in the middle east. To stop the violence, killing and toture. Help the leaders of the world to see what is happening and give them wisdom to find the fair solution.

“We thank you for giving us the opportunity to come to Norway and meet the people who are looking for peace”.

In the name of God, amen.

Siste dagen i Beit Sahour

Dette er vaar siste dag i Beit Sahour, og jeg har begynt aa kjenne paa at det faktisk er trist at vi skal reise. Denne reisen kjennes som de fleste andre reiser; tida har gaatt altfor fort, men likevel foles det som om vi har vaert her veldig lenge!

Det er sondag, og dagen for aa gaa i kjerka. Sammen med gjengen fra ungdomsgruppa deltok vi i gudstjeneste i Fodselskirken. Tenk aa faa gaa til gudstjeneste paa stedet der Jesus ble fodt! Det skal sies at alt foregikk paa arabisk, saa vi forstod lite (les: ikke et doyt). Det var mye stoy og veldig varmt, saa fokuset laa ikke helt der det burde. Men det er fint aa kunne si at vi har vaert paa gudstjeneste i Fodselskirken i Betlehem.

Man kan ikke reise til Vestbredden uten aa ta turen til Dodehavet. Midt i orkenen, paa grensa til Jordan ligger denne meget spesielle sjoen. 40 grader var meldt i dag, og det er liten tvil for at det ikke stemmer... Det er en unik opplevelse aa legge paa svom (du er god hvis du greier det)i dette salte, seige vannet, men oppleve at man flyter opp som en dupp. Vi tok de obligatoriske ligge-paa-ryggen-og-lese-avisa-bildene, og vi smurte oss inn i helbredende leire. Vi har stikki mange sedler i lommene paa Israel i dag, siden det er de som eier strendene og alt er overprisa. Det er nemlig ingen palestinske strender, selv om det er paa palestinsk terrirorie.

Naa er det tid for avskjed. Men vi vil fortsette samarbeidet og vennskapet med ungdommene og JAI. Forhaapentligvis kan vi gjenta utvekslingen. For ikke aa glemme at det kommer tre palestinere til Bergen i august. Jeg haaper dere faar muligheten til aa treffe de!

Home stay

Det er spesielt aa faa komme hjem til en familie og se hvordan de lever. Da kommer man tettere paa kulturen og nye venner. I gaar reiste Heidrun og jeg hjem til selveste sjefen for YMCA i Beit Sahour og tilbragte kvelden hos hans familie. De bor i et hus i Beit Jalla, nabobyen til Betlehem, vegg-i-vegg med et femstjerners hotell paa den ene siden, og Aida Refugee Camp paa den andre siden. De er omringet av den aatte meter hoye "sikkerhetsmuren" (altsaa, en mur som omringer store deler av Vestbredden). AA, for en sot familie! De kunne ikke gitt oss en bedre home stay-opplevelse. Det blei servert palestinsk mat og norsk sjokolade og hele familien satte av kvelden til aa prate med oss. Jeg folte meg allerede som hjemme.

Denne familien var ikke redde for aa si hva de synes om okkupasjonen, og aa fortelle historier om hvordan de er blitt behandla som terrorister. Vi horer hele tiden bisetninger som "da broren/faren/onkelen min satt i fengsel". Det er naermest blitt en maate aa regne tid paa.. Den eldre generasjonen har en beundringsverdig evne til aa minne paa at ikke alle israelere er onde, mens ungdommene har liten sympati for dem. De som er paa vaar alder i dette landet, har opplevd intifadaene og opprettelsen av muren som sperrer de inne. Det er de sterke folelsene som styrer over fornuften.

Magnhild, Einar og Saliba hadde bodd i forskjellige hjem, og kom tilbake med forskjellige historier. Einar var den som hadde faatt sove minst, siden han satt oppe med brodrene i huset og spilte dataspill til langt paa natt. Stort sett driver ungdommene med det samme som ungdommer i Norge driver med.

Heidrun og jeg kan ikke snakke for de andre, men vi hadde en veldig fin opplevelse og er veldig takknemlige for aa ha blitt tatt saa godt imot i dette palestinske hjemmet.