Home stay

Det er spesielt aa faa komme hjem til en familie og se hvordan de lever. Da kommer man tettere paa kulturen og nye venner. I gaar reiste Heidrun og jeg hjem til selveste sjefen for YMCA i Beit Sahour og tilbragte kvelden hos hans familie. De bor i et hus i Beit Jalla, nabobyen til Betlehem, vegg-i-vegg med et femstjerners hotell paa den ene siden, og Aida Refugee Camp paa den andre siden. De er omringet av den aatte meter hoye "sikkerhetsmuren" (altsaa, en mur som omringer store deler av Vestbredden). AA, for en sot familie! De kunne ikke gitt oss en bedre home stay-opplevelse. Det blei servert palestinsk mat og norsk sjokolade og hele familien satte av kvelden til aa prate med oss. Jeg folte meg allerede som hjemme.

Denne familien var ikke redde for aa si hva de synes om okkupasjonen, og aa fortelle historier om hvordan de er blitt behandla som terrorister. Vi horer hele tiden bisetninger som "da broren/faren/onkelen min satt i fengsel". Det er naermest blitt en maate aa regne tid paa.. Den eldre generasjonen har en beundringsverdig evne til aa minne paa at ikke alle israelere er onde, mens ungdommene har liten sympati for dem. De som er paa vaar alder i dette landet, har opplevd intifadaene og opprettelsen av muren som sperrer de inne. Det er de sterke folelsene som styrer over fornuften.

Magnhild, Einar og Saliba hadde bodd i forskjellige hjem, og kom tilbake med forskjellige historier. Einar var den som hadde faatt sove minst, siden han satt oppe med brodrene i huset og spilte dataspill til langt paa natt. Stort sett driver ungdommene med det samme som ungdommer i Norge driver med.

Heidrun og jeg kan ikke snakke for de andre, men vi hadde en veldig fin opplevelse og er veldig takknemlige for aa ha blitt tatt saa godt imot i dette palestinske hjemmet.